Om foreningen »

Foreningens filosofi er at alle barn har rett til å være lykkelige. Foreningen skal arbeide for at høyt begavede barn utvikler sin selvfølelse og sine evner best mulig.

Foreningens vedtekter finner du her.

Foreningen ble stiftet den 12.08.07 som et resultat av engasjementet fra et titalls familier. Åtte av familiene møttes på Merket, et Røde Kors-senter mellom Gol og Fagerfjell. Det ble lagt ned et godt grunnlag, og den nevnte søndag vil heretter regnes som foreningens stiftelsesdag.

Hvem er vi?

Lykkelige Barn er en støtteforening for foreldre med barn som tenker raskere enn gjennomsnittet, i tillegg til at den skal legge til rette for sosiale møtepunkt for disse barna. Foreningens mål er ikke å være ekskluderende, men å være inkluderende for de som trenger dette tilbudet. Ingen blir stoppet av en absolutt og klart definert grense, hvis man ser at barnet/familien passer inn i, og har behov for, det felleskapet som nettverket utgjør.

Det finnes flere typer begavelse, og det er definert ulike typer intelligens, men dette nettverket er laget av foreldre som har erfart problemene knyttet til klassisk intelligens. Målgruppen er familier med barn hvor intelligensen er så høy at barnet opplever problemer med å finne likesinnende i sitt daglige miljø. Slike barn vil normalt ha en IQ blant de 2-5% høyeste.

Hvorfor har ikke en slik forening sett dagens lys før?

Janteloven er dessverre høyst tilstedeværende på dette området i Norge. Dessuten har det vært politisk ukorrekt å gi et barn som er høyt begavet muligheten til å komme videre. Mange foreldre er rett og slett redde for å innrømme ovenfor omgivelsene at deres barn er høyt begavet.

Hva er vårt utgangspunkt?

Medlemmene som var med og stiftet klubben har en rekke erfaringer i møte med omgivelsene. I Norge er det helt greit å være rask til å løpe, flink til å spille piano eller flink til å spille fotball. For barn med slike begavelser er det talentkonkurranser, leirer, skoler med lærere og klubber med trenere. Dette er bra, og gir disse barna mulighet til selvutvikling ut fra deres forutsetninger – og barna har et miljø med likesinnede.

En helt annen hverdag møter barn som er ”raske i hodet” og deres foreldre. Skolen er langt på vei eneste arena for utvikling av slike talenter – samtidig som den har sine begrensninger i det den skal ivareta alle barn i sitt mangfold. Vi konstaterer at i Norge i dag

finnes det ikke andre arenaer for barn som har sine særlige forutsetninger på dette området.  Vi føler at våre barn ofte misforstås og at de mangler sosiale arenaer der de kan møte

likesinnede.Vi mener at det i Norge i for liten grad er aksept for denne type ”talent”, og vi opplever at skolen i Norge i liten grad er rustet til å ta vare på høyt begavede barn – noe som gjør dem mistilpass og i noen tilfeller til skoletapere.

Ett eksempel på møtet med det offentlige:

Etter at Kunnskapsløftet ble innført trodde en far at det ville være muligheter for å få ekstra støtte til sitt barns skolegang jfr. paragrafen om at alle barn skal ha en individuell opplæringsplan. På et foreldremøte hadde han akkurat fått vite at sønnen begynte å oppføre seg mer og mer umulig på skolen fordi læreren ”ikke hadde flere utfordringer å gi han”. Gutten gikk da i 2. klasse og var gjennom 4. klasse pensum i nesten alle fag. Da faren tok kontakt med PPT fikk han følgende svar. – Kunnskapsløftet ble til for at de som ikke kommer opp på gjennomsnittet skal hjelpes opp, ikke for at de som allerede har et forsprang skal få et enda større forsprang – vi gir ikke penger til å lage en kunnskapselite. Med andre ord – det var ingen penger til ekstra lærerkrefter, selv om gutten utvilsomt etter hvert hadde utviklet atferdsproblemer relatert til sin høye begavelse.

Heldigvis er ikke dette tilfelle over alt. Mange blir også møtt med åpenhet og et genuint ønske fra lærere og andre om å hjelpe barnet. Dessverre finnes det lite litteratur og forskning på norsk om hvordan høyt begavede barn best kan integreres i den norske skolen. Temaet er også bekymringsfullt fraværende i lærerutdannelsen.

Hva ønsker vi?

Mange av foreldrene har hørt at de lager såkalte ”broilere” fordi de bruker mange timer i uka på å gi barna ekstra utfordringer i tillegg til det skolen kan gi. Vi vil gjerne understreke at målet med vår forening ikke er å utveksle informasjon for å få barna til å jobbe masse teoretisk for at de skal bli så ”smarte” som mulig. Vi ønsker, akkurat som navnet vårt tilsier, kun at barna våre skal få et godt liv – og et høyt begavet barn som ikke får tilstrekkelige utfordringer blir både rastløst og utilpass.

”Men å være høyt begavet bør da gjøre ting enklere, da kan man bare ”flyte” gjennom skolen med toppkarakterer”, er også en påstand mange av oss har hørt. Dette er dessverre langt fra

sannheten. Forskning viser at de barna som av lærere verden over er betegnet som ”skoleflinke” sjelden er de som kan betegnes som høyest begavet. De høyest begavede blir dessverre i en del tilfeller skoletapere, noe vi som forening ser på som et av de felt vi ønsker å konsentrere oss om. Høyt begavede barn er ingen ensartet gruppe. Å gi dem en tilfredsstillende tilbud slik at de tross sine forutsetninger ikke blir tapere på den arena der de har de beste forutsetninger – nemlig på skolen – er en stor utfordring.

Ett annet mål for foreningen er å gi barna våre en sosial arena der de kan møte likesinnede. Erfaringer fra andre land, for eksempel Danmark, viser at barn som i andre situasjoner er svært reserverte blomstrer opp og finner venner i et miljø med litt mer likesinnede.