Lykkelige Barn

Kjennetegn

Kjennetegn

Hvordan kjenner man igjen et evnerikt barn? - Mange av oss har et slags indre bilde av "vidunderbarnet" eller "geniet". Det bildet kan vi sette en kraftig strek over. "Vidunderbarna" finnes, selvsagt, men et evnerikt barn opptrer ofte som forbløffende normalt. Imidlertid ser vi at de ofte har et svært tidlig og godt utviklet språk ("langt fremme for alderen" tenker mange). De er gjerne ekstremt nysgjerrige og kan nærmest drive sine omgivelser til vannvidd med sine endeløse rekker av "Hvorfor"-spørsmål.

Ja, noter deg "avansert språk" og "vitebegjær" som to svært typiske trekk.

Skoleflink eller evnerik?

Det er da så enkelt å være "flink på skolen", tenker mange. Hva kan da problemet være, tenker de sarkaastisk. En slik holdning bunner ofte i manglende kunnskap, er vår erfaring. Uten kunnskap innser man simpelten ikke at det kan være store forskjeller mellom det å være "skoleflink" og det å være evnerik. Ikke bare i måten du uttrykker deg på, i dine evner og interesser, men også atferd i klasserommet kan være totalt annerledes hos en evnerik elev.

Svensk forskning tyder på at lærere uten kunnskap om evnerike barn lett tror at det er den skoleflinke og pliktoppfyllende eleven som er den evnerike. Med kunnskap og informasjon oppdager man imidlertid at den evnerike eleven ofte kan være en helt annen, en elev som ikke passer inn i vårt felles mentale bildet av den "flinke". Altså trenger du kunnskap, og da anbefaler vi vår "Ressursside" i lenkene på toppen av siden.

Hva er et evnerikt barn?

Det finnes en rekke sammenstillinger i ulike fagbøker og artikler eller på ulike nettsider av "hva et evnerikt barn er". Grunnleggende kan man si at et evnerikt barn har en god hukommelse og en rask oppfattelse, noe som f.eks. medfører at de gjerne snakker tidlig og utvikler et stort ordforråd mye tidligere enn jevnaldrende. Mange har en slags "hunger" etter å få lære mer om et spesifikt tema, det være seg dinosaurer, sorte hull, teleskop, programmering, historiske personer... Andre er mer der at de scanner "alt" etter noe som er interessant. De nærmest suger til seg kunnskap, de husker det de har lært og vil raskt videre, dypere, MER. 

Hva er det som gjør at disse barna er slik? Er det bare en gjeng med hyperambisiøse, ergjerrige, pushy foreldre som står i bakgrunnen, bevæpnet med "flash cards" og gangestykker til treåringens frokost? Vel, du finner kanskje disse foreldrene også, men i vår forening ser vi ofte at foreldrene står litt som spørsmålstegn til alt som skjer med barnet. "Jøss, kan hun det også?" er ofte hørt, eller "Ja, han har visst vært interessert i bokstaver en stund, men vi ante ikke at han hadde knekt lesekoden før vi hentet i barnehagen i dag." 

Ofte føles det mer som at barnet løper foran (tenk type Usain Bolt, men uten løpeskoene - i stedet er barnet utstyrt med en stor glede av å spørre "hvorfor") og foreldrene halser etter... Mange ganger dukker spørsmålene opp: skal vi bremse, eller hva gjør vi med denne hungeren, disse spørsmålene, denne intense driven etter å lære?

Hvordan finner man ut at man har et evnerikt barn?

Mange av våre medlemmer har ganske likelydende historie. Barnet snakker tidlig, er et "hvorforbarn", lærer raskt. Så langt ingen som stusser. Så begynner barnet på skolen, full av glede og forventning over å få lære mer: e-n-d-e-l-i-g. Men mange får sine forventninger om læring ganske grundig knust i løpet av kort tid. Det er gjerne mye fokus på språkleker på første trinn, kun tall mellom 0 og 10 i matteboka, det er mye tegning og lite matematikk. Og midt oppi dette en liten kropp som er asynkron: mange aldre på en gang; fysisk, intellektuelt og emosjonelt. Kanskje opplever barnet at de andre ikke forstår ord og begreper h*n bruker, kanskje opplever barnet at de voksne ikke forstår hans/hennes hunger etter å få gå videre og lære mer. Kanskje synes læreren at de stadige spørsmålene faktisk er mer en plage enn en inspirasjon?

Mange av våre medlemmer forteller om en læringshunger som blir snudd til frustrasjon og utagering tidlig i skoleløpet. Det blir stadige henvendelser fra skolen om "hendelser"; sinne, uro, vandring eller slossing. Det blir snakk om bokstav-diagnoser, og hjelpeapparatet blir kontaktet. Så utredes barnet i PP-tjenesten, og noe av det første som skjer er at de gjennomfører en evnetest (ofte en WISC). Så kommer rapporten fra PPTs undersøkelse som sier at barnet ikke har en diagnose, barnet er bare utstyrt med sterke evner, og kjære skole: dette er bare vanlig tilpasset opplæring. 

Tilbake står ofte lamslåtte foreldre: "Hva??". Noen beskriver det som at taket faller i hodet på dem, for ingen forteller dem hva dette betyr, hva de skal gjøre, hvordan de skal hjelpe barnet og hva veien videre bør være. Det er ikke noen selvfølge at PP-tjenesten bistår skolen etter at rapporten er avgitt. Vi ser igjen og igjen at det er store forskjeller mellom kommunene i Norge når det gjelder oppfølging og støtte til skolen rundt tilpasset opplæring for evnerike elever. Våre lærere har ikke lært om denne elevgruppen i sin utdanning, og ofte ser vi at skolen sliter med å knekke "koden" for hvordan man skal ivareta små og store elever med sterke evner.

Hvorfor? Fordi skole-Norge har en systemsvikt når det gjelder ivaretakelse av evnerike elever. Kanskje av ideologiske årsaker, kanskje fordi det i mange tiår har vært ansett som totalt forkastelig å nevne ordet "evnerik" i sammenheng med skole, og følgelig mangler det både kunnskap og forskning i norsk skole-kontekst. Og dette gjør noe med skolens evne OG vilje til å møte disse elevene!

Så får vi fortvilte telefoner og e-poster fra familier som sliter i møtet med skolen (eller barnehagen), og som har behov for et nettverk av andre foreldre som vet hva dette dreier seg om. Da gjennomfører vi en screening i form av en foreldresamtale (se mer om det under "bli medlem" helt øverst på siden), og dersom familien blir medlemmer har de så tilgang til nettverket vårt. Diskusjonsforum, facebook-gruppe, treff, sommerleir, foreldrecafé ++

Vi er en organisasjon av frivillige foreldre som hjelper og støtter hverandre så godt vi kan. Og vi ser at våre treff der barna får møte andre å speile seg i også er viktig for dem. "Her kan jeg faktisk være meg selv", sa en liten jente etter et treff hos oss. Magisk!

Typiske trekk

Her er noen egenskaper som forskerne nevner som typiske for de barna vi snakker om som "smarte", "evnerike", "intelligente" eller "høyt begavede":

Typiske trekk hos evnerike barn

  • Bevisst og årvåken gjennom barndommen
  • Oppmerksom på mange fenomener
  • Høyt aktivitetsnivå
  • Lite søvnbehov
  • Ekstremt nysgjerrig
  • God hukommelse
  • Tidlig språk og velutviklet ordforråd
  • Lærer hurtig
  • Kan tenke og resonnere abstrakt tidlig
  • Følsom og empatisk
  • Perfeksjonistisk
  • Ser løsninger andre ikke ser
  • Stor allmennkunnskap
  • Mange interesser
  • Kreativ og fantasirik
  • Følelsesmessig intens
  • Leker gjerne med tall, labyrinter, puslespill forut for fysisk alder
  • Ofte velutviklet humoristisk sans (forut for fysisk alder)
  • Forstår ironi (forut for fysisk alder), gjerne i barnehage-alder.
  • Evne til å konsentrere seg over lang tid
  • Selvvalgte temaer har gjerne forrang
  • Vennskap: foretrekker ofte eldre barn eller voksne (eller yngre)

Vi vil imidlertid understreke at alle barn er individer med individuell atferd og karakter. De aller færreste vil kjenne igjen alle de overnevnte kjennetegn hos sine barn.

©2017 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift