Eksempler på avvik fra Barnekonvensjonen Artikkel 29-1a

Denne siden har to deler:

  1. Eksempler som illustrerer hvordan feil forståelse av Artikkel 29-1a har påvirket lovarbeid, offentlig saksbehandling og debatt

  2. Eksempler som illustrerer hvordan feil forståelse av Artikkel 29-1a har påvirket opplæringspraksis

Eksemplene er samlet inn i tilknytning til Lykkelige barn sitt arbeid for å spre kunnskal om evnerike barn. Foreningens filosofi er at alle barn bør få oppleve læringsarenaer med sosial speiling, læringsglede og mestringsfølelse.

 

Send oss flere eksempler (til barnekonvensjonen@lykkeligebarn.no)

Send oss flere eksempler (til barnekonvensjonen@lykkeligebarn.no) ✉

Vi ønsker å utvide med en tredje del:

3. Eksempler som samles inn av andre organisasjoner eller privatpersoner.

Særlig mangler vi eksempler som IKKE handler om evnerike barn.

Det er nok at du/dere deler Lykkelige barns bekymring knyttet til den norske oversettelsen av Barnekonvensjonens Artikkel 29-1a. Dagens oversettelse medfører risiko for ALLE barn og ungdom som skiller seg fra flertallet.

 

DEL 1: Lovarbeid, offentlig saksbehandling og debatt


Eksempel 1 | Forarbeid til dagens opplæringslov

I forhold til barn som lærer raskere enn gjennomsnittet foreligger det et aktivt unntak i forhold til deres juridiske sikkerhetsnett i forarbeidet til dagens opplæringslov.

Denne har sin opprinnelse i forarbeidene til loven gjennom Ot.prp-nr-46-1997-98 kap.31:

“Elevar som har føresetnader for å lære raskare og meir enn gjennomsnittet, har ikkje rettar etter kapittel 5 i lovutkastet. Men særleg evnerike elevar er omfatta av det generelle målet om elevtilpassa opplæring, jf. § 1-2 femte leddet i lovutkastet. I den grad den ordinære opplæringssituasjonen gir rom for det, må ein derfor også sikre dei særlege føresetnadene og behova til desse elevane.”

Dette innebærer et aktivt fravær av å utvikle barnets fulle potensial, og er altså IKKE i tråd med våre internasjonale forpliktelser.

Et stort dilemma med denne Odelstingsproposisjonen, er at den er fortsatt i aktiv bruk ennå i dag, selv i forarbeidene til NY opplæringslov (se neste punkt).

Her er et annet relativt nytt eksempel fra Regjeringens arbeid med tidlig innsats og inkluderende fellesskap, Meld. St. 6 (2019 –2020), som uten å direkte sitere artikkel 29-1a, likevel benytter “så langt det er mulig” i sin omtale av hva FNs barnekonvensjon forutsetter. Sitat fra Faktaboks 1.3 Forpliktelser om inkluderende utdanning, side 11:

“FNs barnekonvensjon slår fast at barnets utdanning skal bidra til å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig.”

Dette skjer til tross for gode intensjoner om å ivareta alle barn: I kap.1.3.1, side 11 er formålet med Stortingsmeldingen beskrevet slik:

“Inkludering i barnehage og skole handler om at alle barn og elever skal oppleve at de har en naturlig plass i fellesskapet. De skal føle seg trygge og kunne erfare at de er betydningsfulle, og at de får medvirke i utformingen av sitt eget tilbud. Et inkluderende fellesskap omfatter alle barn og elever.”

Men i omtalen av elever med stort læringspotensial, se kap.3.3 side 51, reproduseres innholdet fra Odelstingsproposisjonen uten verken å konkret referere eller direkte å sitere:

“Når det gjelder den individuelle retten til spesialundervisning i skolen, står det i lovpremissene til opplæringsloven at «[e]levar som har føresetnader for å lære raskare og meir enn gjennomsnittet, har ikkje rettar etter kapittel 5 i lovutkastet».”

Implikasjoner for andre "ikke-gjennomsnittlige" elever følger også i punkt 2 under.

 

Eksempel 2 | Forarbeidene til ny opplæringslov

I forarbeidene til NY opplæringslov er det den norske feilaktige ordlyden som benyttes når Fra Kunnskapsdepartementets høringsnotat presenterer internasjonal forpliktelser (se s.547). Dette er alvorlig, fordi det etablerer feilaktige premisser for lovarbeidet.

Konsekvensene ser en blant annet i høringsnotatets kap. 21.6.1.1 side 174:

“Opplæringslovutvalget mener at tilpasset opplæring ikke er en god og treffsikker betegnelse. Utvalget mener betegnelsen kan oppfattes som individuell tilrettelegging av opplæringen, mens den er ment å bety at opplæringen skal tilrettelegges innenfor fellesskapet på en slik måte at den så langt som mulig skaper et tilfredsstillende opplæringstilbud for alle.”

Høringsnotatet viser tilbake til nettopp Ot.prp. 46 (1997-98) kap.31 for å forklare hva som menes med tilfredsstillende utbytte (side 195).

Dette innebærer med andre ord en videreføring av det aktive fravær av å utvikle barnets fulle potensial som man har i dagens opplæringslov. Dette er FORTSATT ikke i tråd med våre internasjonale forpliktelser.

Eksemplene 1 og 2 illustrerer begge hvordan dagens oversettelse av Artikkel 29-1a gjør at det norske utdanningssystemet mister det tydelig barnevennlige og elevsentrerte perspektivet og skaper feil forståelse av hva det er vi skal oppnå med skolegangen – også til barn som ikke ligger på gjennomsnittet. Når man i tillegg ser på hvordan skolemyndighetene benytter begrepet “tilfredsstillende utbytte” som målnorm, setter det føringer også for elever som HAR rett til spesialundervisning, men som blir tilbudt et opplegg som ikke har som mål å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner til sitt fulle.

 

Eksempel 3 | Lovtekstforslag til ny opplæringslov

I selve lovtekst-forslaget er bestemmelsen om slik tilpasning for elever med stort læringspotensial, plassert i kapittel 11 - og lyder slik (ref. vedlegg til høringsnotat, aug. 2021):

“§ 11-1 Tilfredsstillande utbytte av opplæringa Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at opplæringa er [tilpassa/universell], det vil seie at elevane skal få eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa uavhengig av funksjonsnivå, og at alle skal få utnytta og utvikla evnene sine.”

Dette innebærer et mer passivt fravær av å utvikle barnets fulle potensial, men er fremdeles IKKE i tråd med med våre internasjonale forpliktelser i barnekonvensjonens artikkel 29-1a.

 

Eksempel 4 | Lucy Smiths barnerettighetsdag 2022

Lucy Smiths barnerettighetsdag er en viktig arena for norsk forståelse og anvendelse av barnekonvensjonen. Dette årlige arrangementet (siden 2014) er en viktig premissleverandør for den norske offentlige debatten i barnerettighetsspørsmål. Derfor er det alvorlig at invitasjonen til barnerettighetsdagen i 2022, der temaet var å diskutere hva artikkel 28 og 29 “pålegger den norske stat”, presenterer programmet for dagen ved å sitere den norske, ikke gyldige og upresise oversettelsen.

 

DEL 2: Eksempler fra opplæringspraksis

Eksempler fra Lykkelige barn (gjelder evnerike barn)

 

DEL 3: FLERE eksempler fra opplæringspraksis

Har DU noen eksempler å foreslå her?

Bruk fortrinnsvis opplisting i punkter.

Eksemplene må være allerede publisert i offentlige kilder.
Husk referanser og lenker. Ikke stress med layout, det kan Lykkelige barn ferdigstille.

 

 

Dette er ikke sånn det skal være!