Hva er evnerike barn?

Evnerike barn er barn og unge som viser en uvanlig høy grad av evner, ferdigheter eller potensial innen ett eller flere områder. Dette kan være akademiske fag som språk og matematikk, men også kreativitet, idrett, lederevner, musikk eller sosial forståelse. Evnerikdom handler ikke bare om å være “flink på skolen” – det handler om et særskilt potensial for læring, utvikling og problemløsning.

Definisjoner og begreper

Det finnes ingen entydig, universell definisjon på hva som gjør et barn evnerikt, men ulike fagmiljøer har foreslått arbeidsdefinisjoner. I Norge brukes ofte begrepet “høyt presterende” eller “barn med stort læringspotensial” (NOU 2016:14). Ifølge denne offentlige utredningen er evnerike barn «barn og unge som har forutsetninger for å oppnå særlig gode resultater innen ett eller flere områder, sammenlignet med jevnaldrende» (NOU 2016:14, s. 34).

Evnerikhet omfatter:

  • Høy generell intelligens (ofte målt som IQ over 130, men dette er ikke avgjørende alene. Mange evnerike barn er ikke nødvendigvis blitt testet, og kontekst og observasjon er avgjørende.)

  • Spesielle talenter eller ferdigheter (for eksempel innen matematikk, språk, kunst, musikk, ledelse)

  • Kreativitet og nysgjerrighet

  • Rask og dyp læring

Alternative begreper i bruk:

  • Høyt presterende elever

  • Elever med stort læringspotensial

  • Høyt begavede barn (engelsk: “gifted children”)

Typiske kjennetegn

Selv om evnerike barn er like forskjellige som alle andre, viser forskning at mange har noen fellestrekk, for eksempel:

  • Tidlig og avansert språk- og leseutvikling (Jøsendalutvalget/NOU 2016:14)

  • Uvanlig god hukommelse

  • Sterk rettferdighetssans og empati

  • Kreativ problemløsning og nyskapende tenkning

  • Intens interesse for bestemte temaer

  • Evne til å se sammenhenger og tenke abstrakt tidlig

  • Lav toleranse for rutine og repeterende oppgaver

  • Høy grad av selvstendighet eller ønske om autonomi

Det er viktig å merke seg at ikke alle evnerike barn viser alle disse kjennetegnene, og noen kan være stille og tilbakeholdne, mens andre er utadvendte og verbale.

Dobbelteksepsjonalitet

Dobbelteksepsjonalitet betyr at et barn både har høy evne og samtidig én eller flere utfordringer, som lærevansker, ADHD, autismespektertilstander eller psykiske vansker. Dette kan gjøre det vanskeligere å identifisere evnerikdom, fordi utfordringene ofte overskygger det høye potensialet (Assmus, 2017; NOU 2016:14).

Eksempler på dobbelteksepsjonalitet:

  • En elev har både høy intelligens og dysleksi

  • En elev har stort potensial, men også ADHD eller utfordringer med sosial fungering

Variasjon og mangfold

Evnerike barn finnes i alle samfunnslag, kulturer og miljøer. De kan være jenter eller gutter, innadvendte eller utadvendte, og de kan ha ulik bakgrunn og fungering. Det er viktig å se forbi stereotypier og huske at evnerikdom også kan skjules bak skolevegring, stillhet eller utfordringer på andre områder.

Utfordringer og behov

Evnerike barn kan møte utfordringer som:

  • Følelse av å være annerledes eller misforstått (Assmus, 2017)

  • Mangel på faglige utfordringer og tilpasset opplæring

  • Perfeksjonisme (kan føre til både høye prestasjoner og underytelse, avhengig av hvordan barnet håndterer det)

  • Risiko for kjedsomhet, skolevegring eller psykisk uhelse dersom de ikke blir fanget opp og får tilpasset opplæring (Rambøll 2018)

Identifisering

Det er ingen enkel test som alene kan identifisere evnerike barn. Identifisering bør skje gjennom en helhetsvurdering:

  • Observasjon av lærere og foreldre

  • Kartleggingsverktøy (for eksempel WISC, Raven’s Matrices - må gjøres av kvalifiserte fagpersoner)

  • Samtaler med barnet

  • Faglig progresjon og mestring

Myter og misforståelser

Det finnes mange seiglivede myter om evnerike barn som kan føre til at deres behov blir oversett eller misforstått. Her er noen vanlige misoppfatninger – og hva forskningen faktisk viser:

  • Myte: Evnerike barn klarer seg alltid selv.
    Fakta: Mange evnerike barn trenger like mye støtte og tilrettelegging som andre barn – bare på andre måter. Uten tilpasset opplæring kan de oppleve frustrasjon, kjedsomhet og i verste fall utvikle skolevegring eller psykiske utfordringer.

  • Myte: Evnerike barn presterer alltid godt på skolen.
    Fakta: Noen evnerike barn er underytere – de får ikke vist sitt potensial i skolen. Dette kan skyldes manglende motivasjon, feil tilpasning, eller at evnene deres ikke blir gjenkjent.

  • Myte: Evnerike barn er flinke i alt.
    Fakta: Mange evnerike barn har spesifikke styrker innen ett eller noen få områder, og kan ha gjennomsnittlige eller til og med svake ferdigheter på andre områder.

  • Myte: Evnerike barn er alltid veltilpassede og sosiale.
    Fakta: Noen evnerike barn kan føle seg annerledes, isolerte eller misforstått. De kan ha utfordringer med å finne jevnaldrende som deler deres interesser eller modenhet.

  • Myte: Å gi evnerike barn ekstra utfordringer er urettferdig mot andre.
    Fakta: Tilpasset opplæring er en rettighet for alle elever – også de som trenger mer utfordring. Det handler ikke om å gi «mer», men om å gi riktig støtte til alle.

Norsk forskning og offentlige dokumenter

  • NOU 2016:14 "Mer å hente" – Statlig utredning om barn med stort læringspotensial, et sentralt dokument for norsk skole
    NOU 2016:14 Mer å hente (regjeringen.no)

  • Assmus, J. (2017): "Evnerike elever i skolen" – Bok om hvordan norske lærere og skoler kan forstå og møte evnerike elever

  • Rambøll (2018): "Kartlegging av tilbudet til barn og unge med stort læringspotensial" – Rapport gjort for Kunnskapsdepartementet

  • Barnekonvensjonen artikkel 29 – Alle barn har rett til å få utvikle sine evner fullt ut
    Barnekonvensjonen (unicef.no)

  • Utdanningsdirektoratet – Veiledere og kompetansepakker om tilpasset opplæring
    Udir om tilpasset opplæring

Sitater fra fagmiljøet

  • "Evnerike barn trenger ikke bare mer – de trenger noe annet." (Dr. Tracy Riley, referert i NOU 2016:14)

  • "Manglende tilpasning kan føre til at evnerike barn mister motivasjon og faller ut av skolen." (Professor Françoys Gagné, NOU 2016:14)

Mer å lese