Underytere og uforløst potensial

Evnerike barn forbindes ofte med høye prestasjoner, men det er langt fra alltid tilfelle. Mange barn med stort læringspotensial får ikke brukt evnene sine fullt ut i skolen. Dette fenomenet omtales som underytelse (underachievement), og er godt dokumentert i både norsk og internasjonal forskning (NOU 2016:14; Assmus, 2017; Rambøll, 2018).

Hva er underytelse?

Underytelse beskriver situasjoner der et barn presterer betydelig lavere faglig enn dets evner og potensial skulle tilsi. Dette kan også påvirke barnets sosiale og emosjonelle utvikling. Underytelse handler altså ikke om manglende evner, men om at evnene ikke kommer til uttrykk i prestasjoner eller deltagelse. Forskning viser at underytelse kan være både situasjonsbetinget (oppstår i bestemte fag, overganger eller perioder) og mer vedvarende, og at det kan ramme ulike grupper av evnerike barn (Assmus, 2017; NOU 2016:14).

Mulige årsaker til underytelse

  • Mangel på faglige utfordringer og tilpasning i undervisningen (NOU 2016:14)

  • Lav motivasjon eller skoletrivsel

  • Perfeksjonisme og frykt for å feile

  • Lavt selvbilde, følelsen av å være annerledes eller ikke bli forstått

  • Uoppdagede lærevansker eller dobbelteksepsjonalitet, der evnerikdom skjules av samtidige utfordringer

  • Psykososiale forhold, som mobbing, utenforskap eller relasjonsvansker

  • Manglende forståelse og støtte fra skolen, for eksempel feilaktige forventninger om at evnerike barn alltid klarer seg selv

Forskning viser at evnerike barn som ikke får tilpassede utfordringer, kan miste motivasjonen og utvikle negative holdninger til skole og læring, og at dette over tid kan påvirke selvbilde og psykisk helse (Assmus, 2017; Rambøll, 2018).

Identifisering av underytelse

Tidlig identifisering er avgjørende for å forebygge langvarige utfordringer. Det finnes ingen enkel test, men lærere, foresatte og fagpersoner bør være oppmerksomme på:

  • Mangel på engasjement i fagene, til tross for tydelige evner eller tidligere interesse

  • Unngåelse av utfordrende oppgaver eller lav innsats i skolearbeid

  • Perfeksjonisme som hemmer læring, for eksempel vegring mot å prøve nye ting av frykt for å feile

  • Sosial tilbaketrekning, lav selvtillit eller tegn til mistrivsel

  • Konsentrasjonsvansker eller uro, spesielt i timer der barnet ikke opplever mestring

  • Store forskjeller mellom muntlige og skriftlige prestasjoner, eller mellom ulike fag

Det er viktig å se hele barnet og vurdere både faglige, sosiale og emosjonelle sider i identifiseringen. Kartlegging bør alltid kombineres med dialog mellom skole, hjem og eventuelt PPT.

Støtte og tiltak

En helhetlig og individuell tilnærming er nødvendig for å støtte underytere. Tiltak bør tilpasses barnets interesser, styrker og utfordringer, og kan inkludere:

  • Et trygt og stimulerende læringsmiljø med rom for å være annerledes og utforske egne interesser

  • Samtaler med eleven for å kartlegge interesser, motivasjon og eventuelle utfordringer – gjerne med elevens egne ord

  • Involvering av foreldre og samarbeid med PPT og andre relevante aktører

  • Tilpasset undervisning: fordypning, akselerasjon, prosjektarbeid, bruk av åpne oppgaver, eller samarbeid med eksterne fagmiljøer (Assmus, 2017; Udir)

  • Fokus på mestringsstrategier og læringsglede fremfor kun prestasjon eller karakterer

  • Mentorordninger, grupper med likesinnede eller kontakt med andre evnerike barn

  • Støtte til å håndtere perfeksjonisme og bygge et robust selvbilde

  • Langsiktig oppfølging og evaluering av tiltak – tiltak må følges over tid og justeres etter behov

Spesielt for norsk kontekst:

Utdanningsdirektoratet anbefaler å bruke både faglige og ikke-faglige metoder for å kartlegge og følge opp evnerike barn, og peker på betydningen av et inkluderende læringsmiljø der alle elever får utvikle sitt potensial (Udir.no).

Samspill med psykisk helse

Evnerike barn som ikke blir sett eller forstått, har økt risiko for psykiske utfordringer som angst, depresjon, skolevegring eller atferdsvansker (Assmus, 2017; Rambøll, 2018). Dette kan forsterkes dersom barnets evner ikke anerkjennes eller hvis barnet opplever å bli feilvurdert av voksne. En helhetlig oppfølging med tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og støtte både faglig og sosialt er avgjørende for å motvirke slike utfordringer.

Risiko for skolefrafall

Langvarig underytelse og manglende tilrettelegging kan føre til at evnerike barn mister motivasjon og faller fra skolen. Jøsendalutvalget (NOU 2016:14) peker på at tidlig innsats og godt samarbeid mellom skole, hjem og støtteapparat er sentralt for å forebygge frafall. Det er viktig å huske at frafall ikke alltid skjer brått; det kan komme som en gradvis prosess hvor barnet trekker seg tilbake fra læring og fellesskap over tid.

Forskning og offentlige kilder

  • NOU 2016:14 "Mer å hente" – Statlig utredning om barn og unge med stort læringspotensial
    Les NOU 2016:14 på regjeringen.no

  • Assmus, J. (2017): "Evnerike elever i skolen" – Boken gir innsikt i hvordan norske lærere og skoler kan forstå og møte evnerike elever

  • Rambøll (2018): "Kartlegging av tilbudet til barn og unge med stort læringspotensial" – Rapport for Kunnskapsdepartementet
    Les rapporten (udir.no)

  • Utdanningsdirektoratet: Veiledere og kompetansepakker om tilpasset opplæring
    Les mer på udir.no

Sitat fra fagmiljøet

"Underytelse er ikke et tegn på latskap, men et signal om at noe ikke stemmer i barnets læringsmiljø." (Assmus, 2017)